Oda i Stavanger Aftenblad

Oda begynte i barnehage 1. juni, og vi har ikke vært særlig imponert over barnehagen. I tillegg til at de ansatte er overarbeidet og mangler ressurser, er der store feil og mangler ved sikkerheten i barnehagen.

De ansatte har klaget til kommunen flere ganger uten å bli hørt. Da vi spurte når ting ville bli bedre, var svaret at barnehagen er midlertidig i 2 år. 2 år! Det er lang tid for en ett-åring. Da skal hun i 3-6 års avdeling...

En annen mor i barnehagen sendte en lang mail til kommunen der hun listet opp mange feil ved sikkerheten både ute og inne, og jeg ringte avisen og fikk dem til å komme for å lage en reportasje om saken. Stavanger Aftenblad kom allerede samme dag, og i dag sto artikkelen på trykk. Og jammen fikk saken stor plass. 3 hele sider ga de oss. Helt supert!

Da Espen leverte Oda i morges, var det 5-6 representanter på befaring i barnehagen. Med Aftenbladet under armen. Kanskje de tar saken nå da...

6 ukers kontroll

I går var Sofus til 6 ukers kontroll. Jeg var veldig spent på hvor mye han veide, siden ammingen ikke har gått særlig bra med de to første barna.

Men det var ingen grunn til bekymring. Sofus var stor og sterk og gjorde alt han skulle gjøre.

Hans vitale mål nå er:

Vekt: 5975 gram

Lengde: 58 cm

Hodeomkrets: 39 cm

Oda var til sammenligning 4350 gram på 6 ukers kontroll, og Henrik var 4900. Så lille Sofus er altså en stor gutt i forhold til sine søsken. Og det merkes. Han spiser hver 2. timer nesten hele døgnet. Er ganske flink til å sove om nettene også, da kan det gå hele 3-4 timer mellom måltidene, men om dagene går det i ett (phuuu).

Han liker å sovne til puppen, noe han ikke skal ifølge helsesøster. Da blir han bare bortskjemt og kommer ikke til å lære å sovne på egenhånd. Men det er ikke lett å avvenne ham med det. Han har en høy og klar stemme når han vil ha pupp - med eller uten melk. Og som regel får han det som han vil. Han også!

Dette fine bildet tok kusine Regine av ham i forrige uke.

Her er helsesøster Vibeke i full sving med veslegutten. Han var tålmodig og veldig nyskjerrig, smilte nesten til henne også. Kanskje han var litt sjenert...

Trøtt var han iallefall, sovnet fint i vogna etterpå slik at mamsen fikk gått på kafe med "tante" Tove etterpå. Akkurat slik vi vil ha det!

Bæsjegutten!

Tenk at han sprutbæsja! Dette har jeg aldri opplevd før, så det måtte jo bare foreviges på bloggen (i tillegg til at "alle" jeg kjenner har fått bildet på mail...).

Gutten tok spenntak så bæsjen fløy bort på buksa og t-skjorta mi!

Som vi ser, var Espen raskt ute med å ta bilde i stedet for å hjelpe til...

=D