Så var vi hjemme fra drømmeferien. Maldivene var herlig selvfølgelig, men på grunn av mange små filleting som vi ikke hadde tenkt på, så ble det veldig slitsomt til tider. Det høres nok arrogant ut, MEN tenk bare:
Vi var 4 personer som sov og bodde på ett rom i over 2 uker, ett av barna sov i vår seng hver natt, vi gikk tom for bleier, og det fantes ikke på øya (måtte reise med båt til naboøy for å få tak i), vi gikk tom for Sofus sin spesialmelk (den finnes ikke der nede), så han fikk diare og hadde 4-5-6 bæsjebleier per dag, vi hadde ikke med vogner. Skulle være smarte og bare ta med reisetrallene. DET var jammen feil! Ungene måtte dermed sove i sengene INNE, og siden vi ikke kunne gå fra dem, fikk vi ikke være i solen (var mange palmer utenfor bungalowen, så der var mye skygge), så særlig brune ble vi ikke.
I tillegg var det en del andre praktiske småting som ikke var særlig gøy. Men det driter vi i nå, vi er hjemme, og fantastisk var det jo!
Bildene kan tale for seg selv i grunnen. Det var faktisk like herlig som det ser ut. Iallefall ville det vært det dersom vi hadde alt det praktiske i orden. Og flyturene med så små barn gikk som en lek nedover. 18 timer i flyreise gikk supert (de sov for det meste for det var natt), 22 timer hjem gikk ikke fullt så bra. Da fløy vi om dagen. Sofus sov masse, men Oda sovnet to ganger, første gang sovnet hun da flyhjulene tøtcha bakken i Qatar, og andre gangen da vi landet i London... Så det var som å ha en mark med seg hjemover til tider. Men alt i alt gikk det kjempefint. Nøler ikke med så lang flytur med dem igjen.

Ligger her og venter på SPA behandling. Dette er utsikten på "venterommet"








En annen sinnsvakt irriterende ting var at håret mitt så ut som en tova raggsokk hele ferien på grunn av vann og salt og fuktighet. Så jeg har ingen flatterende bilder av meg selv, desverre!

Sofus i resepsjonen. Vi har stått opp kl 0500 (som var kl 0200 norsk tid) for å reise hjem. LITT trøtt..

Her kan vi såvidt skimte sjøflyet som tok oss med til og fra øya. Ungene syns det var stor stas. Sofus sto i fanget under hele flyturene og hoiet (ingen hørte det pga sinnsvak støy), mens Oda SOV.

Og endelig hjemme igjen i egen seng. Her sover Sofus som en stein!

Noe som var helt spesielt med denne øyen, var den sinnsvakt lange sandbanken i enden av øya. Vi gikk og gikk og gikk og kom aldri til enden. Det var en fantastisk solnedgang, og nesten litt nifst at det var vann på begge sider. Helt utrolig flott!