Tirsdag 16. november ble lille persille lagt i narkose og fikk dren i øret. Da var det unnagjort hos tredjemann også.
Vi sto opp klokken 5 om morgenen. Sofus klarte å få i seg noen dråper melk før vi sansa oss og fikk tatt det fra han. Han skulle faste 6 timer før, men fikk drikke vann 2 timer før, ikke melk.
Da vi kom til sykehuset var han stort sett blid og glad, men han var veldig sulten, så han klikket innimellom og grein veldig. Vi fikk først beskjed om at han var førstemann inn så det var jo fint, da ville han få mat raskere også. Legen vi snakket med sa at det nok gikk fint med den melkeskvetten han hadde fått i seg. Men så endret hun plutselig på det, og i stedet for at han ble operert kl 0815, så fikk vi beskjed om at vi måtte vente til 1030. Da var Sofus nesten hysterisk av sult. Han fant en lekebil med små fargede kuler inni og var SIKKER på at det var M&Ms. Han klarte ikke forstå at det var en leke og han gråt så sårt at alle syntes synd på han på venterommet. Tiden gikk og han sovnet utmattet i fanget mitt kvart på 11. Da klokken var blitt halv 12 gikk jeg og spurte om de hadde glemt meg. Det hadde de ikke, og ti minutter etterpå lå han i narkose. Som forøvrig er helt forferdelig for de som har vært med på det med ungene sine. Han sov nesten til de hadde satt narkosen, men våknet i samme sekund som han fikk narkose i hånden og maske over ansiktet. Han fikk panikk og hylte, samtidig som han trakk pusten og var borte! Skikkelig ekkelt. Men det gikk jo fort, og snart var jeg hos ham igjen.
Han var stort sett blid og glad på venteværelset.

Ganske mange leker å holde på med.

Her er han inne til oppvåkning. Han sov en god halvtime, så spratt han opp og sto i sengen med slanger både her og der. Og han var ikke blid!

Det hjalp å få en våt vaskeklut å sutte på.

Etterpå sjanglet han rundt på gulvet og rotet der han kunne, han svima rundt og mista alt han holdt, og snubla og ramla. Skulle få med seg alt!

Så fikk han kjeks og saft, og DET var godt. Han drakk 3 glass saft og ropte MER MER MER etter hvert som kjeksen ble fortært.

Og etter turen på sykehuset, dro vi til kjøpesenteret og møtte Oda og mommor. DET var kjekt!

Bilen som kjører att og fram er en høydare, om att og att.