St.Hans i Kongeparken.

St.Hans dro vi til Kongeparken med de to minste. De satt fint i baksetet hele turen ut, og begge sovnet idet vi gikk inn porten i parken... Så da fikk mamma og pappa spise seg en god frokost og drikke kaffe i fred og ro til de små våknet etter et par timer...

Det ble masse moro etterpå - iallefall for Oda. Lillebror sov seg gjennom hele parken, han...

På vei til parken med to trøtte små barn. Oda nyter odøren fra Kosen sin, mens lillebror må nøye seg med en rosa tutt for anledningen...

Og da Oda våknet etter formiddagshvilen sin, var det full action! Denne karusellen kjørte hun med litt skrekkblandet fryd... Pappa satte også pris på denne type action, kan vi se...

Men toget måtte kjøres flere ganger!

Uten mat og drikke... En slags hamburgersjappe som hadde kalde burgere og slappe, kalde pommes frites. Vi fikk nye!

Vi er på vei opp bakken for å ri på hest!!

Men først måtte vi ta en titt på geitene. Det var ikke spesielt gøy siden hun ikke fikk gå inn til dem... Ville helst hoppe ned fra gjerdet her.

Endelig til hestene! Dette var gøy!!

Vet ikke om du klarer å kommandere denne til å sitte eller gjøre som du vil, Oda...

Lusehette måtte hun ha... (vi trodde det var for å beskytte henne mot lus, men det var for å beskytte hestene...)

Og en litt for stor hjelm...

Men veldig gøy!!

Pappa, se på meg!!

Hører du ikke pappa...?

Det er varmt i Stavanger...

Denne uken har vært hysterisk varm her i Stavanger. Over 30 grader i skyggen, og fryktelig varmt om kveldene, har gjort sitt til at frøken dings (og resten av familien) har hatt store problemer med å sove. Solen står rett på Oda sitt soverom og det koker der inne om kvelden..

Disse bildene er tatt for 3 dager siden. Klokken er altså 2130, og det er 25 grader ute. Vi hadde forsøkt å legge prinsessen flere ganger uten hell. Til slutt ga vi helt opp, og hun fikk leke i den fine sandkassen sin en stund heller...

Da Sofus kom hjem til Oda...

Før sjalusien satte inn, syntes Oda at Sofus var en festlig dukke hun kunne leke med. Her sjekker hun strømpene hans, og syns det er utrolig morsomt når han gråter. Det syns hun forresten fremdeles...

Disse bildene er tatt rett etter at vi kom hjem med Sofus.

Men hun er sjalu, og det er ikke lett å forklare et barn på 16-17 måneder hva det går i. Og det er ikke lett for henne å forklare hva hun sliter med og hvorfor...

Dagene går helt fint. Hun bryr seg ikke nevneverdig om den lille, syns bare han er morsom å se på av og til. Men dersom hun våkner om natten (det gjør hun OFTE) så blir hun helt hysterisk når hun ser Sofus i vår seng. Så han må over i sin egen seng når hun kommer ramlende...

Hun skal ha mamma for seg selv da! Om dagen er det bare pappa som gjelder, men om natten ruler mamma... Ikke lett å vite hvordan alt skal håndteres.

Stort sett går det fint, hun liker "beibien", ler når han gråter og "hjelper" til med å kle av og på i ny og ne... 

Hentesettet!

Mormor hadde som vanlig strikket hentesett til det nye familiemedlemmet. Det er nydelig, og fortjener en plass på bloggen.

Heldigvis er det litt stort slik at Sofus kan bruke det en stund. Her ligger han og venter på å bli kjørt hjem.

Oda Sofies fødsel

Vet ikke om denne linken fungerer lenger, men jeg kan jo forsøke. Her ligger en del bilder fra Oda's fødsel, fra sykebilen hentet oss til hun ble født og vi fikk de første besøkene...

http://gallery.mac.com/noreger#100020

Legg gjerne igjen en kommentar dersom linken ikke virker...

=D

Sofus Hillmans fødsel og hjemkomst!

Her har jeg samlet en del bilder som "oppsummerer" hans fødsel, og hjemkomst.

Bildene taler for seg selv, men jeg har lagt en liten kommentar til hvert enkelt, sånn for sikkerhets skyld!

=D

Vi kom til fødeavdelingen kl 0830 den 050609 og fikk på oss "fødeklær". Her ventet vi på å bli trillet inn på operasjonsstuen. De hentet oss inn kl 0900, og kl 0934 var han født og fikk ligge på mammas mage en liten stund før han skulle stelles.

En forventningsfull pappa klar for operasjonsstuen!

Og her er første bildet av lille persille som han kalles til daglig!

Han gløttet litt med ett øye. Må jo vite hva som skjer...

3974 gram, 51 cm, og 36 rundt hodet var de vitale mål.

En stolt pappa venter på at mamma kan ta imot besøk inne på oppvåkningen. Det tok ca 1 time, så kunne mamma treffe dem igjen.

Første frokost på barselavdelingen. Sofus er blitt nesten ett døgn gammel. Den stolte mamma er litt sliten.

Pappa kom flittig innom på besøk! Hadde enerom, så han kom og gikk som det passet.

Storebror kom også. Han syntes han fikk en fin lillebror!

Farmor kom på sykehuset på besøk så klart!

Og tante Silje kom...

Min gode venninne "tante" Tove kom også - helt topp!

Så kom vi hjem og møtte Oda. Hun tok det hele med stoisk ro! Bare lo når Sofus gråt, og syntes han var veldig rar! Hun var ikke helt i form, men taklet likevel omveltningen veldig bra.

Her ser vi hvordan en vanlig morgen ser ut i heimen vår nå om dagen... Nesten en på hver pupp...

=D

Sofus Hillman har kommet!

Den 5. juni kom lille Sofus Hillman til verden etter et planlagt og vellykket keisersnitt! Og han fikk lov til å ligge på magen til mamma mens legene sydde igjen magen, DET var utrolig kjekt! Ved forrige keisersnitt forsvant Oda og ble borte i 4 timer. Det var IKKE kjekt.

Da han hadde ligget litt hos meg, ble pappa med barnepleier ut for å stelle og veie ham. Han var 3974 gram og 51 cm lang. Hodet ble målt til 36 cm. Fin, stor gutt altså!

Vi ble på sykehuset i 3 dager, deretter dro vi hjem selv om jordmødrene ikke syntes det var særlig lurt. Litt tidlig kanskje. Men jeg hadde enerom de dagene, og da jeg ble fortalt at en annen dame skulle inn på mitt rom, gadd jeg ikke bli der lenger. Orket ikke tanken på å ha en annen dame + baby som kanskje skulle være våkne når vi sov osv, på en meters avstand. Da er det bedre hjemme i fred og ro. Selv om det ikke ble så mye fred og ro...

Etter at vi kom hjem har det vært utrolig kaotisk. Oda ble veldig syk uten at vi forsto at hun var syk. Vi tenkte at hun var sutrete og ikke ville sove fordi hun hadde vært lenge borte fra oss, eller at hun hadde begynt i ny barnehage, eller at hun fikk ny lillebror. Alt dette kvalifiserer jo til grining! I tillegg var hun fryktelig sår i rumpa, vi tenkte det var også en grunn til griningen...

Men mandag morgen dro vi til legen med henne, da hadde hun fått paracet kvelden før og ble kjempeblid så vi forsto at noe var VONDT. Da hun i tillegg tok seg til hodet, tenkte vi ørebetennelse. Og jammen var det det hun hadde. Legen sa hun hadde hatt det VONDT! Stakkars lille misforståtte jenta vår!! Her ble det medisin for alle penga!

Da hun kom tilbake til barnehagen ble vi også fortalt at den såre rumpa var noe mange barn hadde hatt forrige uke fordi en omgangssyke hadde rullet over barnehagen.. Så da forsto vi hvorfor hun hadde hatt diare også. Kan tro vi har følt oss som skikkelig dårlige foreldre som ikke har forstått hva som har vært galt!

Men nå er hun frisk og rask igjen, og fosset avgårde til barnehagen blid og fornøyd!

Heretter skal vi gå en gang for mye til lege heller!!