Før sjalusien satte inn, syntes Oda at Sofus var en festlig dukke hun kunne leke med. Her sjekker hun strømpene hans, og syns det er utrolig morsomt når han gråter. Det syns hun forresten fremdeles...
Disse bildene er tatt rett etter at vi kom hjem med Sofus.
Men hun er sjalu, og det er ikke lett å forklare et barn på 16-17 måneder hva det går i. Og det er ikke lett for henne å forklare hva hun sliter med og hvorfor...
Dagene går helt fint. Hun bryr seg ikke nevneverdig om den lille, syns bare han er morsom å se på av og til. Men dersom hun våkner om natten (det gjør hun OFTE) så blir hun helt hysterisk når hun ser Sofus i vår seng. Så han må over i sin egen seng når hun kommer ramlende...
Hun skal ha mamma for seg selv da! Om dagen er det bare pappa som gjelder, men om natten ruler mamma... Ikke lett å vite hvordan alt skal håndteres.
Stort sett går det fint, hun liker "beibien", ler når han gråter og "hjelper" til med å kle av og på i ny og ne...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar