Henrik og Oda får en lillebror!

Ja, det er helt sant.

Vi har brukt tid på å komme oss over det første sjokket, men når vi nå er omtrent halvgått i svangerskapet, har vi slått oss til ro med fakta. Det tok jammen tid. Både for meg og Espen.

Jeg trodde jeg var kommet i overgangsalderen da mensen ikke dukket opp i oktober. Så jeg bestilte legetime og tenkte "Faen, nå må jeg begynne med hormoner og greier. Gamle kjerringa". Falt meg ikke inn at jeg kunne være gravid nei. Det tok noen dager, så tenkte jeg at jeg kunne nå for sikkerhets skyld ta en test før jeg gikk til lege. Og jammen lyste det "GRAVID" i displayet! Jeg trodde det ikke...

Men det ble bekreftet på UL (ultralyd) i begynnelsen av november. Da var jeg ifølge legen 7 uker og 5 dager. Jajja, tenkte vi. Får nå se hvordan det går. Hos oss er ingenting sikkert. 

Men tiden har gått og den lille har vokst som den skal. Rett etter nyttår fikk vi svar på fostervannsprøven som viste et normalt kromosonfriskt barn. SUS kunne fortelle at det sto 46 xy i deres papirer - en gutt med andre ord! Gjett om pappa ble glad!!

Fredag 16. januar var vi på den ordinære UL'en. Alt vel, og termin ble satt til midten av juni. Men det tar vi med en klype salt. Her kan alt skje fra mai av. Så vi får bare vente og se når han tenker å komme ut! Spennende er det, og ganske kjekt begynner det å bli også. Travelt blir det så klart, men det er det verdt. Vi er utrolig heldige!!