Oda kan gå!!

På selveste 17. mai slapp hun seg endelig! Hun har gått i mange måneder og holdt oss i en fing, men vi har ventet i spenning på at hun skulle gå HELT alene. Mange har sagt at DA blir det travelt da. Men for noe tull. Hva er mer travelt enn å løpe rundt og holde henne i hånden...?

Vi var på besøk hos min søster Anne og fam på grilling den 17. mai, og Oda er så betatt at den nydelige kattungen der i huset, at hun bare slapp seg og løp etter den. Veldig morsomt! Og deilig.

Så nå løper hun rundt her hjemme. Hun setter seg på huk og reiser seg opp, og henter ting og tang og løfter føttene over hinder som om hun ikke har gjort annet. Helt utrolig deilig. Og klaging er det også slutt på. Hun har "mast" og "klagd" lenge, sikkert fordi hun ikke har fått til det hun ville. Nå vandrer hun rundt og er blid som en sol.

Og siden hun begynner i barnehagen den 2. juni, blir nok det deilig både for henne og de ansatte at hun kan gå...

Videoen her viser henne et par dager etter at hun slapp seg. Vi er på besøk hos farmor, og man kan se hvor selvfølgelig hun går over gulvet. Litt kry også, ser det ut som!