Sofus Hillman har kommet!

Den 5. juni kom lille Sofus Hillman til verden etter et planlagt og vellykket keisersnitt! Og han fikk lov til å ligge på magen til mamma mens legene sydde igjen magen, DET var utrolig kjekt! Ved forrige keisersnitt forsvant Oda og ble borte i 4 timer. Det var IKKE kjekt.

Da han hadde ligget litt hos meg, ble pappa med barnepleier ut for å stelle og veie ham. Han var 3974 gram og 51 cm lang. Hodet ble målt til 36 cm. Fin, stor gutt altså!

Vi ble på sykehuset i 3 dager, deretter dro vi hjem selv om jordmødrene ikke syntes det var særlig lurt. Litt tidlig kanskje. Men jeg hadde enerom de dagene, og da jeg ble fortalt at en annen dame skulle inn på mitt rom, gadd jeg ikke bli der lenger. Orket ikke tanken på å ha en annen dame + baby som kanskje skulle være våkne når vi sov osv, på en meters avstand. Da er det bedre hjemme i fred og ro. Selv om det ikke ble så mye fred og ro...

Etter at vi kom hjem har det vært utrolig kaotisk. Oda ble veldig syk uten at vi forsto at hun var syk. Vi tenkte at hun var sutrete og ikke ville sove fordi hun hadde vært lenge borte fra oss, eller at hun hadde begynt i ny barnehage, eller at hun fikk ny lillebror. Alt dette kvalifiserer jo til grining! I tillegg var hun fryktelig sår i rumpa, vi tenkte det var også en grunn til griningen...

Men mandag morgen dro vi til legen med henne, da hadde hun fått paracet kvelden før og ble kjempeblid så vi forsto at noe var VONDT. Da hun i tillegg tok seg til hodet, tenkte vi ørebetennelse. Og jammen var det det hun hadde. Legen sa hun hadde hatt det VONDT! Stakkars lille misforståtte jenta vår!! Her ble det medisin for alle penga!

Da hun kom tilbake til barnehagen ble vi også fortalt at den såre rumpa var noe mange barn hadde hatt forrige uke fordi en omgangssyke hadde rullet over barnehagen.. Så da forsto vi hvorfor hun hadde hatt diare også. Kan tro vi har følt oss som skikkelig dårlige foreldre som ikke har forstått hva som har vært galt!

Men nå er hun frisk og rask igjen, og fosset avgårde til barnehagen blid og fornøyd!

Heretter skal vi gå en gang for mye til lege heller!!

Odas første maleri!

Oda har malt i barnehagen. Det ble et flott bilde som skal rett på veggen når det kommer hjem fra utstilling! Nydelig ikke sant?

=D

Første dag i barnehagen!

I dag begynte Oda Sofie i Emmaus barnehage. Det var stor stas! Hun har vært i barnehagen med pappa flere ganger de siste ukene, bare for å sondere terrenget og bli litt kjent. Da vi parkerte utenfor, kom det frem et kjempestort smil. Hun visste hvor hun var, og da fikk hun det travelt med å komme seg bort til porten, noe det første bildet viser.

Da vi kom inn, visste hun veien rett inn til alle barna. Hun glemte oss i løpet av 10 sekund, og løp rundt og lekte med alt og alle. Barn på hennes alder leker jo ikke så mye sammen, men de kommuniserte på sitt vis likevel. Hun hadde det helt topp med alle ungene og lekene.

Vi hadde tenkt at hun skulle være i barnehagen med oss fra 9 til 12 den første dagen. Regnet ikke med at hun ville ta formiddagsluren der den første dagen. Det fikk vi rett i. Men Oda var skikkelig trøtt når klokken var blitt halv 11, så vi måtte bare kjøre hjem og legge henne. Kanskje vi klarer å være lenger i morgen.. Lydnivå og tempo er jo ekstremt! I hennes avdeling er det nesten 30 barn fra 1 til 3 år, og de samles av og til alle sammen. I hennes gruppe er det bare ca 10 barn, men de 10 klarte å lage et himla spetakkel! Vi var ganske tummelumsk i hodet selv også da vi dro hjem.

Denne uken skal hun "kjøres" inn. Det vil si at vi kommer ca kl 9, og så ser vi om hun klarer å ta formiddagshvilen sin i barnehagen, eller om hun drar hjem med oss før den tas. Vi håper jo at hun klarer å sove der nede, men vi er forberedt på at innkjøring kan ta tid. Dessuten kan det være at det går opp for henne uti neste uke at hun er "kommet for å bli", da kan mange reaksjoner dukke opp ble vi forklart i dag.

Det blir en spennende tid for henne, med mye nytt. Først 3 dager i barnehage, deretter en splitter ny lillebror, og en mamma som ikke sover hjemme på flere dager. Det kan bli mye for et lite sart barnesinn. Vi kan ikke annet enn å krysse fingrene for at ting går seg til og at hun klarer å takle alt det nye.

På besøk hos momo og mopa på Jørpeland.

Oda har vært på besøk hos momo og mopa mange ganger helt alene den siste måneden for at mamma og pappa skulle få litt "fri". Pappa har pusset opp stua og soverommet, mens mamma har slappet av... Oda syns det er stor stas å være på Jørpeland, koser seg med katten, momo, mopa og lammene på marka. Her har hun inntatt godstolen til mopa, klar for senga ser det ut som...

TV-kos med storebror!

Oda og Henrik slapper av med familien Simpsons før leggetid. Hun storkoser seg i fanget hans, det er koselig. Skikkelig tv-slaver begge to!

=D

Tjukkebollefeita...

Ei uke igjen til den lille prinsen skal komme. Ser ikke gigantisk ut på bildene, men er altså en god del større enn da Oda ble født (altså målt i cm). Men jeg FØØØLER meg sinnsvakt stor!

Noen dager er helt ok, mens andre er helt pyton. Verker i korsrygg, har maserier, hovne bein, vondt i arret etter keisersnittet med Oda, osv osv... Tror jeg kunne funnet på en hel haug med andre vondter også, men det får holde. Bare ei uke igjen!!!

=D

        

På tur!

Denne uken var det nesten sommer ute. Så vi gikk en tur til Ramsvik, som er så langt som 5-10 minutter fra huset vårt. Men Oda gikk selv, og mamma går jo like seint som Oda om dagen, så turen tok mye lenger tid... 

Først var vi innom lekeplassen, deretter dro vi ned til brygga og hadde kjeks-og-melk-pause, før pappa og Oda la seg på brygga og lette etter fisk! Tror ikke de så annet enn ei reke eller to, men Oda syns det var veldig spennende å ligge på brygga og se ned i vannet!

Lillebror!

På kontrollen i uke 36 fikk vi et par gode bilder av lillebror endelig. Helt utrolig hva teknologien kan gjøre, ser nesten ut som han er født...

Farmor kaller ham Fatso etter at hun så disse bildene, hehe. Og vi er jo enige i at det ikke ser ut som han lider noen nød i matveien!

Han ligner på Oda da hun lå i magen, syns vi. Men det er det vel bare mamma og pappa som ser... Søt er han ialllefall, det kan vel alle se!

;-D

Vi gleder oss til han kommer uansett, det blir spennende og se hvem han er!

Oda kan gå!!

På selveste 17. mai slapp hun seg endelig! Hun har gått i mange måneder og holdt oss i en fing, men vi har ventet i spenning på at hun skulle gå HELT alene. Mange har sagt at DA blir det travelt da. Men for noe tull. Hva er mer travelt enn å løpe rundt og holde henne i hånden...?

Vi var på besøk hos min søster Anne og fam på grilling den 17. mai, og Oda er så betatt at den nydelige kattungen der i huset, at hun bare slapp seg og løp etter den. Veldig morsomt! Og deilig.

Så nå løper hun rundt her hjemme. Hun setter seg på huk og reiser seg opp, og henter ting og tang og løfter føttene over hinder som om hun ikke har gjort annet. Helt utrolig deilig. Og klaging er det også slutt på. Hun har "mast" og "klagd" lenge, sikkert fordi hun ikke har fått til det hun ville. Nå vandrer hun rundt og er blid som en sol.

Og siden hun begynner i barnehagen den 2. juni, blir nok det deilig både for henne og de ansatte at hun kan gå...

Videoen her viser henne et par dager etter at hun slapp seg. Vi er på besøk hos farmor, og man kan se hvor selvfølgelig hun går over gulvet. Litt kry også, ser det ut som!

Familien Glum i konfirmasjon!

I dag ble min nevø Benjamin konfirmert. Han er yngste sønn til min bror, og sistemann i den rekka til å konfirmeres. Henrik og jeg klarte akkurat å rekke kirken kl 12 (jeg var nede i byen kl 11 og kjøpte kjole til anledningen, tiden fløy litt for fort da...), mens Espen var hjemme med Oda som hadde formiddagshvilen sin. Hun sover hver dag fra ca 11 til 13, og der var ingen poeng i å ikke la henne få den daglige dosen med søvn. Da hadde bare resten av dagen gått i dass.

Vi husket å ta med kamera, men tror du vi greide ta bilder? Neida, det eneste bildet av konfirmanten, er det første her, tatt på altfor lang avstand og uten blitz, slik at han nesten ikke kan ses. Familien Glum...

Men da kan vi se litt bilder av oss selv i stedet. Oda var iallefall nydelig med ny bunad. Kanskje hun kan bruke den til 17. mai også...

En flott konfirmant!

Pappa og Henrik og Oda venter på at mamma skal komme så vi kan gå...

Ikke lett å holde styr på ei lillesøster som bare vil ut og gå!

Lille Odin (som alltid har vært litt småredd for tante Karen), var også med. Han er 7 mnd., men ser jammen ut som en 2 åring her...

Oda var blid som ei lerke hele dagen!

Kusine Ulva er verdens beste barnevakt! Vi så nesten ikke snurten av Oda i løpet av hele dagen, og det var helt greit for en gangs skyld. Når kan hun begynne å sitte barnevakt om kveldene mon?? =D

Mormor lærte Oda å sparke fotball her om dagen, og det er topp!!

Ca 1 mnd. igjen til lillebror kommer. Det begynner å merkes godt nå, ja!!

Tusen ansikter!

Gojenta har funnet ut at hun kan få oss til å le. Så hun har tusen ansiktsuttrykk å komme med, når hun er i humør til det vel og merke. Som her ved frokostbordet. Ei lita jente med mat over hele seg har show for mamma og pappa... 

Både bilder og video kan få tale for seg selv!

=D

Reila i hagen!

Oda har fått seg Huske i hagen. Eller Disse. Eller som vi sa på Tau; Reila! Så hun er ute og reiler litt hver dag når været tillater det. Hun elsker det! Videoen her viser hennes første tur, og hun syns det er helt topp. Nå har hun hatt den noen uker, og farten er blitt MYE større. Skikkelig røverjente vi har!

Trommer fra Amerika!

Det var jo bare et spørsmål om tid før Oda skulle få trommer, så klart.

Pappa fant et trommesett i Amerika fra 1940, og han kjøpte det sporenstreks! Han viste Oda en gang at hun skulle bruke begge pinnene og slå, og det var det. Hun er en ferdig utlært trommis på et blunk (selv om pappa mener at hun IKKE skal bli trommis! Hvorfor det mon?)!!

=D

Ny stol til Oda!

Oda fikk seg en fin ny stol her om dagen. Hun elsket den fra første sekund, og satte seg vel til rette for å se Hinkelpinkel og Hoppsideisi med en gang.

Men hun fant fort ut at hun kunne klatre og hoppe i den, helt uten kontroll selvsagt, så vi måtte sette den i kottet. Og der er den enda. Får ta den ut når hun har "bevist" at hun har kontroll og kan sitte i den på noramlt vis, og ikke bare herje...

=D

Ikke kødd med isen min!!

Filmen taler for seg selv, vil vi tro...

=D