Oda våknet lørdag morgen med 40 i feber igjen. Ville bare sove, og sov hele 5 timer i strekk om dagen...
Snakket med lege om kvelden. Skulle bare se an situasjonen, som vanlig.
Like syk søndag. Mandag morgen dro vi til lege, fremdeles med 40 i feber. Hadde "store mandler, og er rød i øret. Gå hjem og gi paracet og hostesaft". Så vi gjorde, og i dag er det tirsdag og hun er ikke bedre. Masse feber og vil bare sove (bortsett fra om natten, da hoster og griner hun...).
Så vi er like utslitt som vi pleier. Alle sier "det går snart over" og "slik er det å ha små barn". Det største tullet jeg har hørt. Vi har Henrik også, han har aldri vært så mye syk, selv om han også var "ørebarn" og fikk dren satt inn da han var 2-3 år. Så litt erfaring med barn har vi altså. Jeg blir utrolig provosert av alle velmenende "det går snart over" setningene som hagler over oss når vi nevner hvordan vi har det. Her er det altså ikke som hos andre med små barn, og jeg er skikkelig lei av at det ene overlapper det andre hele tiden!!






















