Djises for et stabeis!

Lille skjønne Sofus har fått pupp annen hver time hele døgnet siden han ble født. Stort sett iallefall, og iallefall om nettene! Om dagene har jeg virret rundt i halvsvime med ham og søsteren på slep, posene under øynene er blitt større og større for hver dag, og angsten for å begynne i jobb om bare en måned (hjeeeelp) har tatt meg fullstendig.

Så nå ble det bestemt at knerten MÅ slutte (les: kutte dramatisk ned) med pupp!
Han besluttet samtidig å IKKE samarbeide om det.
I formiddag gråt han fra kl 0800 til kl 1100, da måtte jeg reise til byen, så jeg var nødt for å mate den lille kroppen på ny og putte ham i bilen. Han sov før 3 minutt vår gått...
Nå i kveld er det likedan. Han la seg for over en time siden og ligger i sengen og gråter så tårene triller. Stakkars lille fyr! Og ingen kan hjelpe oss, for ingen kan gi råd om hva man må gjøre (bortsett fra de vanlige "han må bare gråte til han blir lei" - det sier meg ingenting for jeg kan ikke la ham gråte i timesvis uten mat eller drikke eller trøst...??)

Så her sitter jeg alene i stua med en vrælende bebis som er bundet fast i sengen i soveposen sin (fordi han blir så hysetisk at han snur seg rundt og ligger til tvers med armer og bein ut sprinklene og hyler som besatt...).
Dette er helt PYTON! Tar imot ALLE råd og tips!