Vi sto opp før fuglene (sånn i 5-tiden om morran), pakket to sure og trøtte unger inn i bilen uten mat og drikke og fyrte avgårde til den store byen.
Da vi endelig fant den rette avdelingen, etter å ha lett litt rundt omkring på sykehuset, ble vi møtt av en strålende blid sykepleier som kunne forkynne at desverre var legen syk så inngrepet måtte utsettes!!
Jeg eksploderte (imploderte vel mest, men føltes som eksplosjon...), og sa vi hadde ventet en måned for lenge allerede pga surr med henvisningen, og at vi sto opp klokken null og dro fra Jørpeland for å rekke dette her, så hun fikk bare se til å finne en lege som kunne gjøre jobben!
Espen la til at hun fikk å gjøre med 4 hysteriske personer resten av dagen dersom det ikke ble ordnet!
Hun forsvant og kom tilbake etter et par minutt og sa like blid at joda vi var neste mann ut! Det hjelper å bli hysterisk av og til altså...
Oda ville selvsagt ikke ha bedøvende krem på hendene, dermed fikk hun ikke veneflon. Så hun måtte få maske med narkose heller. Og det var ikke gøy. Hun sprellet og var helt rasende sint og redd helt til hun med et klikk var borte. Så våknet hun sannsynligvis før legen var ute av øret med nåla, og var like sint. Ikke noe langsoving der i gården... Hun var sint som ei fele helt til vi kom oss hjem.
Men etter 3 timer soving i egen seng, var hun blid som ei lerke igjen resten av dagen.
Dette var i går. I natt hadde hun mareritt flere ganger, gråt og var lei seg. Så jeg har vært våken siden klokken 3 i natt (for Sofus skal jo ha pupp de minuttene som Oda sover...), og er temmelig frynsete i dag.
Men slik går no dagan...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar