Lillebror!

På kontrollen i uke 36 fikk vi et par gode bilder av lillebror endelig. Helt utrolig hva teknologien kan gjøre, ser nesten ut som han er født...

Farmor kaller ham Fatso etter at hun så disse bildene, hehe. Og vi er jo enige i at det ikke ser ut som han lider noen nød i matveien!

Han ligner på Oda da hun lå i magen, syns vi. Men det er det vel bare mamma og pappa som ser... Søt er han ialllefall, det kan vel alle se!

;-D

Vi gleder oss til han kommer uansett, det blir spennende og se hvem han er!

Oda kan gå!!

På selveste 17. mai slapp hun seg endelig! Hun har gått i mange måneder og holdt oss i en fing, men vi har ventet i spenning på at hun skulle gå HELT alene. Mange har sagt at DA blir det travelt da. Men for noe tull. Hva er mer travelt enn å løpe rundt og holde henne i hånden...?

Vi var på besøk hos min søster Anne og fam på grilling den 17. mai, og Oda er så betatt at den nydelige kattungen der i huset, at hun bare slapp seg og løp etter den. Veldig morsomt! Og deilig.

Så nå løper hun rundt her hjemme. Hun setter seg på huk og reiser seg opp, og henter ting og tang og løfter føttene over hinder som om hun ikke har gjort annet. Helt utrolig deilig. Og klaging er det også slutt på. Hun har "mast" og "klagd" lenge, sikkert fordi hun ikke har fått til det hun ville. Nå vandrer hun rundt og er blid som en sol.

Og siden hun begynner i barnehagen den 2. juni, blir nok det deilig både for henne og de ansatte at hun kan gå...

Videoen her viser henne et par dager etter at hun slapp seg. Vi er på besøk hos farmor, og man kan se hvor selvfølgelig hun går over gulvet. Litt kry også, ser det ut som!

Familien Glum i konfirmasjon!

I dag ble min nevø Benjamin konfirmert. Han er yngste sønn til min bror, og sistemann i den rekka til å konfirmeres. Henrik og jeg klarte akkurat å rekke kirken kl 12 (jeg var nede i byen kl 11 og kjøpte kjole til anledningen, tiden fløy litt for fort da...), mens Espen var hjemme med Oda som hadde formiddagshvilen sin. Hun sover hver dag fra ca 11 til 13, og der var ingen poeng i å ikke la henne få den daglige dosen med søvn. Da hadde bare resten av dagen gått i dass.

Vi husket å ta med kamera, men tror du vi greide ta bilder? Neida, det eneste bildet av konfirmanten, er det første her, tatt på altfor lang avstand og uten blitz, slik at han nesten ikke kan ses. Familien Glum...

Men da kan vi se litt bilder av oss selv i stedet. Oda var iallefall nydelig med ny bunad. Kanskje hun kan bruke den til 17. mai også...

En flott konfirmant!

Pappa og Henrik og Oda venter på at mamma skal komme så vi kan gå...

Ikke lett å holde styr på ei lillesøster som bare vil ut og gå!

Lille Odin (som alltid har vært litt småredd for tante Karen), var også med. Han er 7 mnd., men ser jammen ut som en 2 åring her...

Oda var blid som ei lerke hele dagen!

Kusine Ulva er verdens beste barnevakt! Vi så nesten ikke snurten av Oda i løpet av hele dagen, og det var helt greit for en gangs skyld. Når kan hun begynne å sitte barnevakt om kveldene mon?? =D

Mormor lærte Oda å sparke fotball her om dagen, og det er topp!!

Ca 1 mnd. igjen til lillebror kommer. Det begynner å merkes godt nå, ja!!

Tusen ansikter!

Gojenta har funnet ut at hun kan få oss til å le. Så hun har tusen ansiktsuttrykk å komme med, når hun er i humør til det vel og merke. Som her ved frokostbordet. Ei lita jente med mat over hele seg har show for mamma og pappa... 

Både bilder og video kan få tale for seg selv!

=D

Reila i hagen!

Oda har fått seg Huske i hagen. Eller Disse. Eller som vi sa på Tau; Reila! Så hun er ute og reiler litt hver dag når været tillater det. Hun elsker det! Videoen her viser hennes første tur, og hun syns det er helt topp. Nå har hun hatt den noen uker, og farten er blitt MYE større. Skikkelig røverjente vi har!

Trommer fra Amerika!

Det var jo bare et spørsmål om tid før Oda skulle få trommer, så klart.

Pappa fant et trommesett i Amerika fra 1940, og han kjøpte det sporenstreks! Han viste Oda en gang at hun skulle bruke begge pinnene og slå, og det var det. Hun er en ferdig utlært trommis på et blunk (selv om pappa mener at hun IKKE skal bli trommis! Hvorfor det mon?)!!

=D

Ny stol til Oda!

Oda fikk seg en fin ny stol her om dagen. Hun elsket den fra første sekund, og satte seg vel til rette for å se Hinkelpinkel og Hoppsideisi med en gang.

Men hun fant fort ut at hun kunne klatre og hoppe i den, helt uten kontroll selvsagt, så vi måtte sette den i kottet. Og der er den enda. Får ta den ut når hun har "bevist" at hun har kontroll og kan sitte i den på noramlt vis, og ikke bare herje...

=D

Ikke kødd med isen min!!

Filmen taler for seg selv, vil vi tro...

=D

Filttøffelproduksjon!

Da er hobbyen i neste svangerskapspermisjon sikret! Jeg begynte å lage filttøfler i går, og det ble 2 par på et blunk! Så nå spørs det om ikke hele familien må slite med forskjellige varianter fremover - iallefall de minste - dette var gøy!

Ble jo litt søte??

På barnemuseet!

Jammen finner Oda og pappa på ting når jeg er på jobb. I går var det barnemuseet som sto for tur! Det var kjempekjekt, og skal definitiv gjentas når jeg kan være med også! Hun var ikke redd trollene en gang, alt var bare kjekt! Litt få barn der, men det håper vi er bedre neste gang!

Oda og pappa spiller konsert på Våland Skole!

Oda fikk lov å være med pappa på spillejobb her om dagen. Han spilte trommer for Våland Skoles foreldre. Barna hadde laget en Musical eller Revy og da stiller trommisen opp og hjelper. Dette var kl 1800 og rett før prinsessens leggetid, men hun var likevel blid og glad unde hele forestillingen. Litt skeptisk når hun kom så nær at hun satt på fanget da pappa spilte, men det gikk greit, ingen gråting iallefall... Heldigvis vispet han bare denne gangen!

Oda hadde selskap i farmor, tante Silje og Molly. Sistnevnte ser ut til å ta barnevaktjobben skikkelig på alvor!

Katten vår!

Kattene våre er ikke blitt børsta siden vi flytta inn i nytt hus i august i fjor! Skulle løfte Else Marie her om dagen og fikk sjokk! Den stakkars katta kjentes ut som en tova raggsokk på magen!

Så vi fikk etter mye om og men bestilt tid hos dyrlegen til barbering... Vi lo i flere timer da hun kom hjem, faktisk ler vi hver gang vi ser på henne. Bildene viser før og etter barbering!

Helt sant, det ER samme katta!!!

=D

Hva koster en smokk??

I dag møtte jeg Espen, Henrik og Oda i byen etter jobb. Espen ringte meg da jeg var på vei bort til restauranten og spurte om jeg kunne kjøpe en smokk til frøkna for hun hadde mista sin på vei til byen. Selvsagt kunne jeg det. Jeg sto rett utenfor en babybutikk og strena inn og spurte etter smokker. De hadde 3 igjen på lager. Da hun kom ut spurte hun hvilken farge jeg ønsket, sort, blå eller rosa. Rosa, sa jeg, bare det skjer kjapt, jenta gråter og venter. Så hun skynta seg alt hun kunne, slo beløpet inn i kassen og jeg dro kortet...

269,- KRONER!! For en smokk.....???? 

Jeg ble så paff at jeg fikk ikke frem et ord, betalte og gikk, lettere sjokkskadet. Riktignok er navnet Armani, men noe så latterlig...

Herregud, hva koster en vanlig smokk  på Coop'en da? 25,- kroner? Det er jo latterlig. Og det verste av alt? Gulljenta spytta Paris Hilton smokken rett ut! Den var steinhard og uformelig. kanskje vi kan henge den på veggen i glass og ramme?

Haha, nok et kupp!!!

Oda og teltet

Oda fikk en koselig dukke til jul. Den heter Fifi, og hun fikk den av min gode venninne Tove. 

Så hadde det seg slik at min gode søster Anne Christine fant ut at Fifi hadde eget telt. Så hun kjøpte det til Oda. det står midt i stuen i all sin prakt til glede for liten og stor (eeeehhhh....?).

Oda ELSKER teltet sitt! Hun krabber ut og inn hele dagen lang, og lille katteungen Miss følger trofast etter. De sitter inni teltet og pludrrer og forteller historier til hverandre. Og inni mellom sier mamma eller pappa "Tittei, hvor er Oda?". Og da henger hun i nettingvinduet og flirer. Og vi ler!! Ikke så vanskelig å se hvorfor.... Eller?

=D

Hjemmealeneheledagenlangpappa?

Kreative lekeplasser når fedre steller hjemme... hihi

På lekeplassen med pappa!

Pappa og Oda var på lekeplassen igjen i dag. Begge to var heldigvis godt kledt for anledningen! Oda ville ikke hjem derifra, så hun satt i vogna og gråt hele veien hjem... Og det selv om hun ikke lekte med andre unger! Hvordan blir det med lekeplassen full av andre barn mon? Pappa må nok pakke stor niste, ha god tid og ta på gode sko, tenker jeg!

I dag har Oda og pappa  vært på lekeplassen i Godalen. Oda skulle egentlig sove i vognen, men var så gira av den fine lekeplassen at hun heller ville ut og leke. Så selv om det er kaldt ute, og hun ikke hadde yttertøy, fikk hun sprelle litt rundt på lekeplassen. Og gjett om det var stas! Hun sov iallefall ikke etterpå! Ingen tvil om at det må gjentas ofte. Med uteklær. Og helst sko skulle vi tro...

Kunne hun bare sluppet seg nå, så hadde det blitt enda morsommere! Hun gikk forresten 3 skritt her om dagen. Så vi har et håp om at det ikke er lenge før hun løper alene. Det gleder vi oss til. For da får HUN det mye kjekkere! Ja, og sikkert vi også.

=D

Henrik og Oda får en lillebror!

Ja, det er helt sant.

Vi har brukt tid på å komme oss over det første sjokket, men når vi nå er omtrent halvgått i svangerskapet, har vi slått oss til ro med fakta. Det tok jammen tid. Både for meg og Espen.

Jeg trodde jeg var kommet i overgangsalderen da mensen ikke dukket opp i oktober. Så jeg bestilte legetime og tenkte "Faen, nå må jeg begynne med hormoner og greier. Gamle kjerringa". Falt meg ikke inn at jeg kunne være gravid nei. Det tok noen dager, så tenkte jeg at jeg kunne nå for sikkerhets skyld ta en test før jeg gikk til lege. Og jammen lyste det "GRAVID" i displayet! Jeg trodde det ikke...

Men det ble bekreftet på UL (ultralyd) i begynnelsen av november. Da var jeg ifølge legen 7 uker og 5 dager. Jajja, tenkte vi. Får nå se hvordan det går. Hos oss er ingenting sikkert. 

Men tiden har gått og den lille har vokst som den skal. Rett etter nyttår fikk vi svar på fostervannsprøven som viste et normalt kromosonfriskt barn. SUS kunne fortelle at det sto 46 xy i deres papirer - en gutt med andre ord! Gjett om pappa ble glad!!

Fredag 16. januar var vi på den ordinære UL'en. Alt vel, og termin ble satt til midten av juni. Men det tar vi med en klype salt. Her kan alt skje fra mai av. Så vi får bare vente og se når han tenker å komme ut! Spennende er det, og ganske kjekt begynner det å bli også. Travelt blir det så klart, men det er det verdt. Vi er utrolig heldige!!