Huset vårt

Fikk spørsmål om hvordan det ser ut her, så tenkte jeg like godt kunne legge ut bilder av stedet. Som dere ser, var det tomten vi falt for... Elven renner rett forbi huset vårt. Det blir morsomt til sommeren tipper vi, bading og våte barn hele dagen lang...

Utsikten fra kjøkkenvinduet, rett i elven/bekken


Huset vårt, sett fra andre siden av elven


Oda og mamma på aketur i formiddag, huset i bakgrunnen

Kryss fingrene!

Sofus gråt i 3 timer da han skulle legge seg for noen dager siden. Til slutt måtte jeg gi opp og amme ham og synge og kose, for vi var helt utmatta begge to. Jeg tenkte at da hadde jeg "tapt" kampen, for det er de sier, alle rundt meg som "kan" dette med å legge barn og få gode soverutiner..

Men til vår store forundring har han etterpå lagt seg kl 1900 to kvelder på rad, og sovet til kl 0400! Det er rekord og en stor seier. Helt herlig altså. For første gang siden han ble født, har jeg altså sovet mer enn 2 timer sammenhengende... DET var merkelig!

Nå i kveld klarte jeg selv å ødelegge litt fordi han fikk sove en time kl 1700, så den ble nesten 2100 før han endelig var trøtt nok til å legge seg igjen. Så det blir spennende å se hvor lenge han holder i natt...

Men altså, jeg tror vi har noe på gang her, og er kjempeoptimistisk plutselig! Herlig!!

Djises for et stabeis!

Lille skjønne Sofus har fått pupp annen hver time hele døgnet siden han ble født. Stort sett iallefall, og iallefall om nettene! Om dagene har jeg virret rundt i halvsvime med ham og søsteren på slep, posene under øynene er blitt større og større for hver dag, og angsten for å begynne i jobb om bare en måned (hjeeeelp) har tatt meg fullstendig.

Så nå ble det bestemt at knerten MÅ slutte (les: kutte dramatisk ned) med pupp!
Han besluttet samtidig å IKKE samarbeide om det.
I formiddag gråt han fra kl 0800 til kl 1100, da måtte jeg reise til byen, så jeg var nødt for å mate den lille kroppen på ny og putte ham i bilen. Han sov før 3 minutt vår gått...
Nå i kveld er det likedan. Han la seg for over en time siden og ligger i sengen og gråter så tårene triller. Stakkars lille fyr! Og ingen kan hjelpe oss, for ingen kan gi råd om hva man må gjøre (bortsett fra de vanlige "han må bare gråte til han blir lei" - det sier meg ingenting for jeg kan ikke la ham gråte i timesvis uten mat eller drikke eller trøst...??)

Så her sitter jeg alene i stua med en vrælende bebis som er bundet fast i sengen i soveposen sin (fordi han blir så hysetisk at han snur seg rundt og ligger til tvers med armer og bein ut sprinklene og hyler som besatt...).
Dette er helt PYTON! Tar imot ALLE råd og tips!

Litt koselig med snø innimellom

Jeg er egentlig dritlei snøen. Er ikke et vintermenneske i det hele tatt, og så helst at jeg satt på ei lita øy på Maldivene i stedet akkurat nå... Men så er det jo så sjeldent at det snør mer enn 3 cm og smelter med en gang, at det jo er litt koselig med alt merakkelset og. Som når Oda får være med pappa uti hagen på akebrett og spa vekk snøen slik at hun kan "reila". Da er det deilig med dette vinterværet. Fint er det jo og.
Men det kan godt gå hjem nå.

Og dette holdt Espen på med i jula...

Homer Simpson: "Mmmmm, Tomlinger.... Ooooooh, I know I shouldent, but mmmmmmmm, sooo delicious..."
=D

Oda er "galen"

Kanskje ikke så lurt å legge ut dette klippet her, men vi ler oss fillete av jentungen! Dette er 1. juledag, og hun leker med onkel Odd Inge, kusine Ulva og pappa. Hun er nokså gira av alle lekene som dukket opp kvelden før, så pappa fikk henne til å gjøre litt av hvert... Hihi, hun ser sprøyte gal ut!

Oda har begynt i Espira Fjeldebakkane barnehage

Etter å ha presset seg gjennom en hel høst med mamma og en teit lillebror, var det stor stas for Oda å få begynne i barnehage igjen!
Hun begynte for 3 dager siden, men siden hun var på sykehus var hun borte 2 dager etterpå. I dag har hun begynt igjen. Jeg var med henne fra klokken halv 10, til hun la seg i vognen kl halv 12. Da hadde hun fått med seg leking, synging, liming, tegning og lunsj. Og i dag var lunsjen spesiell fordi en gutt hadde bursdag. Da fikk ungene Oda sin favorittmat: Nachos! Flaks! Hun koste seg veldig. Som vi kan se av bildene.

Lillebror og storebror

Storebror er utrolig flink med småsøskna sine! Han løfter og bærer og herjer som om han aldri har gjort annet. Dermed får jeg anledning til å gjøre andre ting innimellom... Tviler på at han syns det er like stas hver gang, men de to små syns iallefall det. Greie gutten!

Galehuset versågod...

Mormor og morfar kommer innom rett som det er (til min store glede). Og her om dagen var de innom på kanelbollebesøk (les: innom med ved).
Da blir det sjau i sofaen. Hele gjengen holdt nesten på å ta helt av her et øyeblikk, som vi kan se...
=D

Dren i ørene og et ellers godt nytt år!

Da var øreoperasjonen unnagjort! Det gikk kjempefint, iallefall rent teknsk! Selve operasjonen var unnagjort på 10 minutt, men for å komme dit tok det litt lenger tid...
Vi sto opp før fuglene (sånn i 5-tiden om morran), pakket to sure og trøtte unger inn i bilen uten mat og drikke og fyrte avgårde til den store byen.
Da vi endelig fant den rette avdelingen, etter å ha lett litt rundt omkring på sykehuset, ble vi møtt av en strålende blid sykepleier som kunne forkynne at desverre var legen syk så inngrepet måtte utsettes!!
Jeg eksploderte (imploderte vel mest, men føltes som eksplosjon...), og sa vi hadde ventet en måned for lenge allerede pga surr med henvisningen, og at vi sto opp klokken null og dro fra Jørpeland for å rekke dette her, så hun fikk bare se til å finne en lege som kunne gjøre jobben!
Espen la til at hun fikk å gjøre med 4 hysteriske personer resten av dagen dersom det ikke ble ordnet!
Hun forsvant og kom tilbake etter et par minutt og sa like blid at joda vi var neste mann ut! Det hjelper å bli hysterisk av og til altså...

Oda ville selvsagt ikke ha bedøvende krem på hendene, dermed fikk hun ikke veneflon. Så hun måtte få maske med narkose heller. Og det var ikke gøy. Hun sprellet og var helt rasende sint og redd helt til hun med et klikk var borte. Så våknet hun sannsynligvis før legen var ute av øret med nåla, og var like sint. Ikke noe langsoving der i gården... Hun var sint som ei fele helt til vi kom oss hjem.
Men etter 3 timer soving i egen seng, var hun blid som ei lerke igjen resten av dagen.

Dette var i går. I natt hadde hun mareritt flere ganger, gråt og var lei seg. Så jeg har vært våken siden klokken 3 i natt (for Sofus skal jo ha pupp de minuttene som Oda sover...), og er temmelig frynsete i dag.
Men slik går no dagan...

NÅ flytter vi! Igjen!

Vi passet jo gården til mine foreldre i august, og kort fortalt syns Espen det var så fint og fredelig og kjekt her inne på Jørpeland at han ville bo her permanenet. I løpet av få dager var huset vårt i Stavanger leid ut, og vips så kjøpte vi oss et nytt hus her inne! Det er ikke noe særlig pent, men utrolig praktisk, det har vi (les: jeg) savnet i alle husa våre. Fint skal det nok bli etter hvert. Her er et lite knippe bilder tatt for et par uker siden da vi så smått fikk begynne å sette inn litt møbler, og male litt her og der. Den store oppussingen trengs ikke, men mye maling kommer det til å gå. Etter hvert altså. Og ganske mye møbler skal inn, vi leide jo ut alt vi eier i huset i Stavanger...
Vi skulle først flytte inn forrige helg, men pga jobbing ble det ikke tid. Så skulle vi inn i helgen, men pga MASSE snø ble det ikke da heller. I dag SKAL vi inn! Vi skal tross alt feire jul her!
=D

Her er et hjørne i Oda sitt nye rom

Tv-kroken

Kose-kroken

Og til slutt Oda under juletre i fjor!

Ha en riktig god jul!!

Da kan julen komme

Etter en strabasiøs høst med mye syke barn, kan julen endelig ringe på døra. Oda har bare rester etter vannkoppene, er blid som en sol og spiser endelig godt igjen! Hun er med andre ord nesten som før. Vi har fått dato for innleggelse av dren i øret, skal i narkose 6. januar. Vi gruer oss til selve inngrepet, men gleder oss til resultatet, og håper hun vil slippe all elendigheten hun har hatt med ørene sine!

Lille Sofus har blitt stor gutt, var på 6 måneders kontroll i uka. Han nærmer seg 9 kilo og 70 cm, og har fått 2 tenner på like mange dager, men er like blid. Han har lovet oss å krype til jul, det gjenstår å se... Han holder også på å få vannkopper. Vi trodde han gikk klar, men sannelig dukket de opp i går... Får håpe han blir mildt rammet i det minste. Så er de ferdige med det for all fremtid iallefall.

De siste ukene har vi gått i skytteltrafikk opp til huset vårt. Vi leide jo ut huset i Stavanger med alle møblene, så vi måtte nesten starte på scratch. Har brukt uker på finn.no, og i diverse varehus her og der for å fylle opp skuffer og skap... Innimellom slagene har Oda og jeg laget pepperkaker, kransekakestenger og konfekt. Og vi har fått pyntet bittelitt til jul i det nye huset, så vi gleder oss til å komme oss ordentlig i hus. Satser på at det blir i morgen. Eller søndag, vi får se hva vi klarer!
Vi venter innrykk av masse god familie i juledagene, og det gleder vi oss veldig til. Derfor er det greit om vi kommer oss inn i tide... =D

Oda er så heldig at hun har kommet inn i barnehage her på Jørpeland. Hun begynner 5. januar i Espira Fjeldebakkane barnehage! Det gleder vi oss veldig til! Da får jeg en hel måned alene med Soffen før jeg begynner på jobb ved Nav Madla den 8. februar! Vi driver og "intervjuer" praktikanter, og håper hun vi liker kjempegodt vil takke ja! Regner med at hun skal ha lillebror frem til august, da er han garantert å komme inn i barnehagen til Oda. Det blir bra!

Dermed gjenstår det bare å ønske alle en riktig god jul, og et kjempegodt nyttår! Ser ikke for meg at jeg får tid til å blogge særlig før jula er over. Klem til alle kjente og kjære!

Blir det jul i år mon?

Oda har vært veldig syk denne høsten, det har de fleste fått med seg. Det toppet seg nå i uka da hun begynte med oppkast og diare, i tillegg til vondt i ørene.
Vi dro til legevakten (for n'te gang) natt til onsdag. Da hadde hu ikke drukket noen ting på 12 timer, bare kastet opp. Hun var temmelig uttørket. Hun ble henvist til sykehuset. Men da barneavdelingen ringte oss tilbake, hadde hun drukket litt, så vi fikk se det lit an.
Torsdag ble hun verre utover dagen, gråt en del og ville bare sove, ikke drikke noenting. Det ble sykehuset om kvelden. De tok masse prøver. Den eneste prøven vi var opptatt av var blodgassen. Den var ikke helt bra. Hun var litt dehydrert, så vi kunne bli på SUS om natten viss vi ville. I tillegg var hun ildrød i ørene, det har hun jo vært siden juni.. Men siden hun igjen drakk bittelitt og legen sa det ikke var krise så dro vi hjem utpå natten. Innen da hadde jeg og Espen også begynt å kaste opp. Espen måtte slenge hodet ut av bilvinduet, og jeg sprang innom hvert handicap-wc på sykehuset på vei opp til barneavdelingen.. Fy, så fælt! Tilogmed lillebror som nesten bare får pupp, måtte spy! På sykehuset begynte Oda å få noen små veskefylte blemmer her og der. Kanskje det er vannkopper, sa legen...
Fredag våknet hun med prikker i hele ansiktet og underlivet. De har nå spredd seg til hele kroppen.

Så her sitter vi, "innestengt" i leiligheten med Oda som nå har vannkopper, ørebetennelse og omgangssyke. Hun har enda ikke stoppet med diare. Må kontakte lege i morgen igjen dersom det ikke stopper.

Så vi lurer på om det virkelig kan bli jul i år???

Odas ører!

Tirsdag denne uka fikk oda endelig komme inn til øre/nese/hals-spesialist. Han fant fort ut at hun hadde kronisk ørebetennelse. Siden 15. juni har hun gått gjennom 4 pencillinkurer. Da blir hun bedre i en uke eller to etterpå, for så å få fryktelig vondt igjen...
Her har det siden Sofus ble født, gått i tårer, liten og ingen matlyst, altfor lite søvn og tenners gnissel. Vi er nokså utslitt hele gjengen, både fordi det er travelt nok med en nykomling som skal ammes til alle døgnets tider, men også pga Odas ører altså. Hun har ikke hatt matlyst og har blitt til en lang tynn strek av ei jente. Den gode bolla vi hadde før, er helt borte. Det er jo ikke farlig, men kjipt å vite at det er pga noen teite ører.

Spesialisten konkluderte med operasjon. Hun skal få satt inn rør. Narkose i 5-10 minutt, noen timer under overvåkning og deretter kan vi dra hjem. Jeg gruer meg selvsagt, et inngrep er et inngrep uansett hvor enkelt og ukomplisert det er. Men det skal bli deilig å få en frisk jente igjen! Så vil hun nok begynne å høre ordentlig også. Han var enig i at hørselen hennes kan være skyld i hennes dårlige språk. Heldigvis, hadde jeg nær sagt, så blir det en ordning med det også!

Siste pencillinkur ble avsluttet for 4-5 dager siden, og i dag begynte hun med vondt igjen. Et lite mareritt det der. Legen sa hun har vann bak trommehinnene som ligger og presser. Vannet gjør at det blir betent, så blir det litt bedre etter en kur, for så å blomstre rett opp igjen etter kuren... Har gått med mye paracet de siste månedene!

Men nå er det slutt, snart skal ørene gi henne fred, skjønne jenta vår!
=D

5 måneders kontroll

I går var Sofus til 5 måneders kontroll. Ikke så mye å si på det, han er en fin gutt som gjør det som passer seg for en på hans alder. Vekten hans hadde flatet litt ut, men han er fremdeles godt i hold så ingen fare på ferde.. I stedet hadde han strukket seg. Hele 5 cm siden forrige kontroll!

Og vi snakket litt om å begynne med fast føde. Siden jeg ammer annen hver time hele døgnet, er jeg totalt utslitt. Helsesøster foreslo å innføre 3 måltider om dagen for å forsøke å snu den dårlige trenden til den unge mannen. Han vet når det er natt heldigvis, men han spiser altfor ofte. Har ca 10-12 måltider i døgnet. Det er veldig mye, han trenger bare 4-5 nå!

Så det blir spennende fremover. Først skal vi fylle opp magen hans en periode, så skal nattesøvnen komme tilbake til mamma og pappa! Vi får se hvem som er sterkest!

=D

Vi "skylder" utflatingen av vekten hans litt på Oda. Hun er nå i gang med sin 4. pencillinkur siden Sofus ble født. Hun har ørebetennelse som ikke forsvinner, gråter dag og natt, spiser lite og ingenting og har feber og vondt. Hun var 12,5 kg, men nå er hun nok nede i 10-11, klarer ikke mat, stakkars. Det er skrekkelig, vi er totalt utslitt etter uker og måneder med gråt og tenners gnissel. Nå er hun henvist til spesialist, det ser ut som det går mot rør-operasjon. Har jo et "ørebarn" fra før, så det er egentlig ingen overraskelse, men fryktelig kjipt å se at jenta har så vondt!

Men i går var det Sofus det handlet om! Hans vitale mål nå er:

Vekt: 8615 gram

Lengde: 68 cm

Hodeomkrets: 43,7 cm

Pizzagutten

Lille Sofus blir fremdeles fullammet, men stirrer lengselsfullt etter maten vår hver gang det spises. Han har fått smake risgrøt noen ganger, med varierende suksess. Her om kvelden hadde vi pizza, og lille persille fikk lov å smake. Han ble helt vill. Tydeligvis kjempegodt! Tror nok han skal vente litt til før slike godsaker blir en vane...

Klatremusmei...

Oda har funnet ut at dersom hun står på krakk får hun tak i MASSE forbudte saker og ting. Derfor sleper hun rundt på krakken over alt. Det er 2 trappetrinn opp til kjøkkenet, men det er null problem, hun løfter den opp og balanserer den både opp og ned trappene uten å ramle. Og i stua bærer hun den bort til vinduet slik at hun kan stå og studere sauene til moppa på marken utenfor. Veldig morsomt.

Bildene viser Oda som står og spiser rosinene sine ved benken.

Hun har forresten siste dag i dag med antibiotika for den 3. ørebetennelsen siden Sofus ble født! Det har vært et mareritt den siste uka, men i dag er hun i rimelig god form. Kanskje hun skal få komme ut i frisk luft i morgen...

Hos fysioterapeuten!

I dag var Sofus til sjekk hos fysioterapeuten. Det gikk heldigvis kjempefint! Vi har trent på å snu hodet hans den veien han ikke vil, og det har jammen gitt resultat. Hver gang han har ligget på golvet har vi gitt ham leker på høyre side slik at han har måttet jobbe for å få tak i den. Og på stellebordet har vi gitt ham oppmerksomhet den samme veien. Dette har hjulpet. Han hadde bare såvidt en liten skjevhet igjen. Phuuu, er kjempeletta nå!

Fysioterapeuten var veldig forsiktig og bøyde og tøyde på hodet for å sjekke ham. Ikke en lyd laget han, det var helt i orden at hun jobbet med ham. Hun konkluderte med at han var nesten helt iorden, skal bare komme tilbake om en måneds tid til ny sjekk for å se at alt går rette veien.
Herlig!
=D

3 måneders kontroll

Skulle lagt inn dette for en god stund siden, det er jo kjekt å ha. Men her kommer ikke alt i kronologisk rekkefølge, det vet vi jo fra før av.
Men altså var Sofus på 3 måneders kontroll den 8. september. Og slik gikk det:

Hans vitale mål var da:
vekt: 7575 gram
lengde: 63 cm
hode: 41,4 cm

Det meste var helt i orden med lille persille, som han kalles til daglig. Men han snudde ikke hodet full så langt til høyre som han skulle. Helsesøster ba oss legge ham på magen på stellebordet og trene på å få kontakt med ham den veien han ikke vil snu seg. Hun mente det da ville gå bort etter hvert.

Det har det imidlertid ikke gjort. Min mor ramlet med ham for noen uker siden. Hun skulle ta ham ut av vognen, så snublet hun i hjulet og snurret rundt og landet på rumpa. Hun vet ikke om han "krasjet" i veggen eller døren, hun følte hun beskyttet ham da hun ramlet. Det tror jeg også at hun gjorde. Men han gråt jo veldig. Han skvatt nok ja. Og kanskje han strakk en muskel eller to.
Vi ringte selvsagt lege, som spurte om litt forskjellig, og til slutt konkluderte med at vi skulle holde ham under oppsyn det neste døgnet. Noe vi gjorde. Han var helt fin.

Men innimellom har han fått noen skikkelige gråterier, han blir helt hysterisk og høres ut som han har veldig vondt. Så mor insisterte på å ringe kiropraktor etter en tid. Han fortalte at Sofus var skjev i nakken, mest sannsynlig medfødt, og at noe var galt i hoften/bekkenet. Så ahn bøyde og tøyde og "knakk" en gang i nakken hans. Det var pyton!
Jeg likte ikke å gå til kiropraktor med et så lite barn, så vi bestilte tid hos legen vår heller. Han mente også at nakken var skjev, så vi fikk henvisning til fysioterapeut heller. Så vi skal dit om noen dager!
Legen mente også at skjevheten var medfødt eller skjedde under fødselen, og at det nok vil bli ganske så bra igjen.

Så da er det bare å krysse fingrene for oss på onsdag. Da skal han til fysioterapeuten. Jeg håper han snart er i orden, for det er ikke kjekt å ha noe slik hengende over seg.

Sofus ca 3 mnd gammel

Sofus Hillman er døpt

Den 27. september 2009 kl 1100 ble Sofus Hillman døpt i Strand kyrkje på Tau!

Den samme kirken ble jeg døpt og konfirmert i. Den er liten og vakkert dekorert. Årstallet inni kirken er 1631, men det tror jeg bare gjelder altertavlen og noen få andre ting. Resten er restaurert og fikset flere ganger i ny tid.

Men fin er den, og det ble en koselig dåp. Sofus vandret rundt mellom benkeradene under oppholdet i kirken, og var i storform helt til vi måtte legge ham ned for å skvette vann i hodet. Da måtte han gråte litt. Men det gikk over med en gang han ble løftet opp igjen. Oda fikk lommetørklet av presten og fikk tørke hodet hans. Det var bra, for hun var på vei rundt altertavlen da hun skulle gjennomføre sin plikt.

Faddere var farmor Mette og fetter Steffen. Så de skal sørge for at Sofus får høre om ting og tang fra bibelen... Vi foreldre er ikke særlig opptatt av om de "gjør som de skal". Det viktigste for oss var at han ble døpt som del av en tradisjon vi syns er fin. Presten syntes det var helt ok at vi ikke tror særlig på Gud, og at det er tradisjon som lokket oss til døpefontenen.

Etter kirken samlet vi oss ved Lillan Hotell på Tau for å spise. Det er et lite hotell, og de hadde kjempegod mat! Men vi var ikke her mer enn et par timer, da var alle helt fornøyd med både dåpen og maten, så vi dro hjem og hoppet oppi spisebuksene heller...

Dåpsbarnet var i storform!

Oda på kusine Ulva sitt fang. Molly på mamma Silje sitt fang. Molly var ikke særlig imponert over kirkemusikken kan vi se...

Et lite glimt av selve seremonien. Jeg bar Sofus selv, og det var første gang med noen av de 3 barna mine. Koselig det!

Onkel Odd Inge passet for øvrig på vognen da Sofus sovnet bakerst i kirken. Han kom frem til oss med ham når han våknet.

Snart sove litt til?

Storebror passer godt på!

Fire fine gutter. Fra venstre Henrik, Benjamin, Adrian og fadder Steffen.

Farmor, mormor og morfar venter på mat! Vi hadde pyntet bordene med rognebær. Det ble fint!

Onkel Odd Inge, Odin og tante Anne Christine.

Oda i kolen som min mor sydde til meg julen da jeg var 2 år! Så hun var temmelig retro i dåpen.. Kjempesøt helt til hun fikk spise selv. Sjokolade og diverse andre ingredienser over hele seg ble resultatet...

Sjokolade og melonflekkene begynner å lage plass på kjolen! Molly spiser litt penere med fingen i været...

Tante Silje og farmor Mette

Stolte og trøtte foreldre. Sofus har nettopp våknet fra kjøreturen fra kirken.

Marshmellows dyppet i sjokolade! Mmmm...

I sitt ess!

Med mormor.

Med tante Sissel.

Og med farmor.

Og til slutt i vant sovestilling i gyngestolen med mormor. Festen er ferdig og Sofus vil bare sove!